Strategisk plassert

Det er en ting jeg aldri har likt med butikker. Nemlig den strategiske plasseringen. Som alle vet så har butikkene plassert godis rett ved kassa, til glede for mange, med tror at de fleste småbarnsforeldre er enige om at det er ikke like koselig. Så uansett hvordan du enn prøver deg å unngå det i butikken så ender den lille tassen alltid rett ved alt det gode snopet. For all del jeg skjønner jo at han vil ha, de smaker tross alt veldig veldig godt. Om han har rette dagen så har du en hylende tasmansk djevel som står å spinner og hyler. "VIL HA SNOP!!!!" Da er det alltid like hyggelig med en en kasse åpen og 15 stk foran deg i kø. 

Alle former for tobakk er godt gjemt så unge ikke skal bli fristet. Men godteri derimot; Alle skal få. Kom å spis. Jeg er selvfølgelig klar over at de produktene ikke kan sammenlignes. Men av å til så hadde jeg gjerne sett at snopet var gjemt bak noen gardiner eller inne i ett skap. Poden er selvfølgelig veldig klar over hvor snopet er, det ender som regel med at han spurter mot hyller med en gang vi kommer inn. Så da må han hentes og underholdet og gis oppgaver mens vi handler. Før vi selvfølgelig ender opp rett ved snop hylla når vi skal betale.



 

Kan jo selvfølgelig handle alene, men av å til så er det ikke mulig så da må de være med. Da er det bare å krysse alt som krysses kan i et håp om at det ikke er den dagen. Snop dagen! Den dagen der du ender opp med en unge som ligger på gulvet gråtende med store krokodille tårer og ett lydvolum som setter enkelte rockeband i skammekroken. 

Går alltid å tenker på på det en stund etter at Poden eller andre barn har hatt en av sine episoder. Hvor godt hadde det ikke vært om godiset var litt mer gjemt bak i butikken eller om de hadde dekt det til mellom 14-18. Men jeg skjønner jo hvorfor det er plassert der det er. Og det er forretningsmessig smart. Bare meget uheldig for oss med små tasser.

Bare mine små tanker tidlig på morgenen. Ha en god dag alle sammen. Og lykke til dere som skal handle med små tasser

 

Følg Ryggen mot veggen på Facebook

Pappa var savnet

Poden hadde vist savnet Pappa endel, så da ringte mor og lurte på om han ikke kunne få en natt hos meg. Fatter'n er selvsagt ikke vanskelig å be. Alltid hyggelig med celebert besøk. Poden var likedan savnet så noen ganger bare smiler lykken til en



Så da tok vi like så godt en tur til Ikea, fordi fatter`n måtte endre middagsplaner og dermed trengte litt nye ting til kjøkkenet. Det var en fornøyd blidfis som tasset med rundt på Ikea. Det vanket løfter om å spille med den STOOOOOORE ballen når vi kom hjem. Kyllingen kunne tross alt vente. Fotball > mat tross alt. Samt at vi må jo legge grunnlaget tidlig om han skal løpe ut spillertunnelen på Anfield om noen år. 



Så da dro vi i gang med litt rolig pasningstrening i en "korridor." Og det må jo ærlig innrømmes at jeg simpelthen elsker at han har en forkjærlighet for å spille fotball. Det er noe med å klaske ball med Poden som på mange måter virker som en drøm. Det å kunne dele noe med avkommet. Se gleden hans når han deler noe sammen med fatter'n. Noe som begge liker. Detta er livet.

Så er det bare å se hvor langt fattern kan leve proff drømmen skamløst gjennom sønnen 

Følg Ryggen mot veggen på Facebook

Fra Barnemunn: Prikker

Det er litt artig med små tasser som ikke helt kan snakke ennå. Mye er veldig morsomt. Og noe kan bli ganske pinlig. Dette er da en historie hvor sistnevnte gjør seg gjeldene.

For en liten stund tilbake så hadde Poden vannkopper. Så da måtte vi ha "medisin". Med andre ord kremer, vask og full pakke. Fatter'n tenker i sitt stille sinn at siden det er dagligvare rett ved siden av apoteket så bare durer vi inn og kjøper det vi trenger før vi stikker å handler. Egentlig så burde jeg jo ha sett for meg at det kunne komme. Siden han kalte det bare for prikker. Inne på apoteket begynner han å se seg litt rundt og studere "medisinen" Skal du smøre pappa? Hvorpå jeg svarer ganske breialt: Her skal det smøres! Han begynner og lyse opp, samtidig så ser jeg at han tenker litt. Plutselig så smeller det, som bare ett barn kan, med høy og bærende røst. Pappa skal smøre pikker! Skal du smøre pikker pappa? Etter noen senkunder med full hjertebank setter jeg meg på huk. og sier: Ja lille venn. Jeg skal smøre prikkene dine, prrrrrrikker! 



 

Så går vi inn i butikken for å handle middag. Og selvfølgelig som bare en bli tass kan gjøre så springer han bort til alle han kan finne og proklamerer blid som en sol: Pappa skal smøre pikker! Og da mener jeg bokstavelig talt alle som var i butikken

Kan vel bare si at fattern gikk med bøyd hode og handle turen gikk veldig veldig fort

 

Følg Ryggen mot Veggen på Facebook

Wanderlust

Hei igjen folkens. Beklager lengden mellom innlegg for tiden. Kan ikke love snarlig tilbakegang til ett eller 2 om dagen, men sakte men sikkert skal jeg prøve å komme meg tilbake til normal rytme. Men nå til dagens innlegg:

 

Her for en stund tilbake bestemte Poden og jeg oss for at vi skulle kose ute. Vi skulle ha mat i det fri. Og fordi fatter'n mente at skogen var rimelig oppbrukt etter x antall turer, så falt valget denne gangen på fjellet.



Den lille tassen imponerer meg støtt og stadig. Har legger vi ut til fjells og han drar i vei uten å mukke. Han var så bestemt på å nå toppen at det var fatter'n som måtte legge inn pauser så han ikke skulle slite seg helt ut. Jaggu skal han klarte alt av steiner han ser også, om det er farlig eller ikke spiller ingen rolle. Fattern passer på meg! Er nok noe sånt som må rase i hodet hans. Her legges det ut over alt mens fatter'n speider febrilsk etter farlige steder og står klar til assistanse med en gang det skulle trenges.

 

Halvveis til toppen tar vi en velfortjent rast. Litt godt å drikke og spise på mens vi nyter den fantastiske utsikten. Her hadde det også forvillet seg ett lam og dens mor. Det viser seg at det ikke bare er fugler som skal koses. Heldigvis var det greit for Poden å bare observere denne gangen. Fascinert stirret han på dem mens de beitet. De spiser gress pappa! Til middag! Så med Poden på fanget så ble det fortalt at sauer, kuer og andre dyr spiser bare gress, litt usikker på hvem av oss som pekte og snakket mest. Til slutt ble konklusjonen at: De liker ikke kjøtt som oss pappa! Bare gress!

Smake gress jeg også kanskje?

 

Se! Byen!

 

Mot slutten så begynte det å bli litt slitsomt for de små beina. Så da ble det masse pauser. Og siden fatter'n har vært ute en sommerdag før så ble det følgelig lovnad om is på veien hjem. Men blikket hans når han kom frem var lett verdt hele turen. Det var som å se solen titte frem på en tungt overskyet dag. Det formelig lyste av øynene hans. Det pektes og det forklartes. 

2 fornøyde karer på toppen av fjellet

 

På veien ned så møtte vi jaggu sauene igjen, Så da ble det ekstra tid til å sitte ned og kose oss med druer mens vi så og snakket om sauer.

Jeg bare håper at han kommer til å ha like fine minner om slike turer som det jeg har. Selv om jeg mistenker at jeg har på særdeles sterke pappabriller som farger litt på dagen, men den føltes jaggu ikke langt fra perfekt.

 

Følg "Fjell"Veggen på Facebook






 

883 og store helter

Hei igjen alle sammen. 

Laptopen min bestemte seg plutselig for å klikke. Gjenoppretting til fabrikkinnstillinger er alltid gøy. Og spesielt når den bestemmer seg for at den trenger 883 oppdateringer som bare tar nesten 3 døgn å laste ned og installere.

Tilbake til Poden. I går fikk han gjort noe han har hatt lyst til å gjøre ganske lenge. Kjøre Jupiter. For de av dere som ikke har barn som er hekte på Brannmann Sam, så er Jupiter brannbilen i serien.




 

Gårsdagens eventyr startet ikke helt etter planen. Vi dro fra barnehagen til lekeplassen, etter en liten stund der så tenkte jeg at kanskje best vi drar i god tid så vi finner frem og får ett greit utgangspunkt. Vi hiver oss i bilen og kjører utover mot Kleppe. Siden ingen av oss hadde spist middag så tenker fattern vi kjøper en pølse på bensinstasjonen. Da vi får pølsene i henda og mens vi leter etter noe mer snadder til å ha med på turen så går jo selvfølgelig strømmen i hele området der. Så da står vi der da. 2 påbegynte pølser og ingen mulighet til å betale. Klokka tikker jo sakte mot tiden når det hele skal begynne. Og etter en halvtime kommer strømmen på . Men kassa på bensinstasjonen nekter å starte. Så da lover jeg å komme tilbake senere for å betale før jeg tar ungen under armen og springer til bilen,

Vel fremme var det en meget spent og glad tass som endelig la øynene på Jupiter. Det beste av alt var jo at den beveget seg og den spilte Brannmann Sam sangen. På toppen av det hele så delte de ut gratis matbokser og popcorn. Han var litt speptisk til popcornet i starten, men det gikk fort over. Poden fant ut at det var bedre å konsumere mens man ventet i den kjedelige køen. Jeg sluttet å telle etter 10 runder i Jupiter. 



 

Mellom popcorn og Jupiter så tror jeg han hadde en fantastisk dag i går. Jeg vet at jeg koset meg gløgg ihjel

Følg Ryggen mot veggen på Facebook

Foppall

Glem julaften, nyttårsaften, bursdag og andre fjollete høytider. Dette er årets beste dag, dagen da laget ditt starter sesongen. Noen hadde denne dagen i går. Men i dag skal endelig mitt elskede Liverpool på matta igjen. Ventetiden er over. Nervene kommer snikende og det kribler i hele kroppen. 

For dere som ikke har så stor kjennskap til fotball så skal jeg prøve og forklare hvorfor dette er så stort.

Når siste kampen spilles i mai så kjennes det ut som noe blir revet bort. I mange måneder har man hatt noe å glede seg til. Noe som har gitt deg oppturer og nedturer. Laget har fått deg til å juble så du skremmer vettet av naboen, gråte ukontrollert som ett lite barn og noen ganger fylt deg med håp. Det er ikke bare fotballen vi liker og elsker. Det er alt det som følger med også. Vennskapet og samholdet til andre som liker laget ditt. Den følelsen du får når du kan komme på jobb med hevet hodet og "mobbe" kollegaene dine som holder med laget som Liverpool slo den helga. Den sure følelsen når du blir "mobbet" tilbake etter at man tapte. Det fine med fotball er at du er aldri alene. Jeg kan dra til en annen by. Ta på meg drakta og dra på pubben. Der er det som regel alltid en herlig gjeng som tar deg i mot med åpne armer. Spiller ingen rolle om du er fra mars, har du drakta på så er du velkommen. 



 

Så etter dommern har blåst av fløyta for siste gang i sesongen blir alt dette borte. Livet blir kjedeligere. Alt man har er å vente på ryter og kanskje noen overganger her og der. Morro det også forsåvidt. Men det blir aldri det samme. Ingen på "plage" på en vennlig og kameratslig måte etter seier. Ingen spontane jubelbrøl som du deler med 20 andre på puben. Ingen kribling i magen før DEN kampen. Og ikke minst den intense gleden når ballen går i nettet i akkurat den kampen. Fotball er ikke bare fotball. Det er lidenskap, vennskap, samhold, troen på noe større enn deg selv og ikke minst rivalisering.



 

Og i dag starter hele bøtteballetten opp igjen. Livet er jaggu herlig dere, dagen er endelig her igjen. Jeg gleder meg som en liten unge.

Så mine kjære røde venner i det ganske land. Gå aldri alene!

YNWA



Følg ryggen mot veggen på Facebook

Innkjøring

Ett noe forsinket innlegg, men bedre sent enn aldri

På Onsdagen hadde Poden sin første dag med innkjøring i barnehagen. Det var med stor glede og kanskje litt spenning at han tasset fornøyd inn porten i barnehagen etter først og ha fulgt Storebror på SFO.

 

Må klatres litt før vi går inn porten

 

Det var med store sommerfulger i magen vi gikk inn døra og hilste på alle sammen. Her var det selvfølgelig pappa som hadde sommerfugler i magen, Poden derimot springer rett inn. Finner frem leker og tar seg godt til rette. Her var det jo masse nye leker og utforske. Med ett ganske lettet hjerte ser jeg at han begynner å leke med de andre barna. Han har jo ikke vært i barnehage siden Januar, med unntak av de gangene vi var i åpen barnehage. 

Ingenting er bedre om alt hadde gått på skinner med engang. Kommer han til å bli preget av å ha vært hjemme med foreldrene så lenge og ha hatt alt alene? Kommer han til å ville dele og leke fint med andre? Kommer han til å trives? En million tanker og spørsmål raser i hodet mens jeg ser han tasse rundt. Nok en gang bekymrer Fattern seg helt unødvendig.

Slapp av gamlis. Skal fikse middag jeg!
Hva skal jeg lage til alle sammen?
Byggmester Bob ta deg en bolle!



Så frem til lunch så gikk det som en drøm. Det ble lagd mat, bygget og revet tårn, sparket bal og kjørt med biler over en lav sko. Selv maten gikk over all forventning. Han satt som en prest og spiste fint. Tror han tilogmed smeltet noen av barnehageansatte med sine "Tusen takk" så fort han enten fikk agurk eller vann.

Gånn gass!

 

Alt i alt så gikk det som en drøm. Og han viser atter en gang hvilken herlig liten gutt han er. Alt taes på strak arm. Han er snill, blid og høflig hele veien og har hjertet på utsiden hele dagen. Det var godt for ett pappahjerte og se at han sklei rett inn. Det lover godt for fremtiden. Nå er det bare å håpe han får masse venner og tar gode lange skritt mens han nyter tiden sin i barnehage.

Kanskje fattern kan lære seg å slappe av og vite at det alltid går bra til slutt. Kjenner at jeg må klare å gi helt slipp igjen. Men det skal gå det også. Men har en snikende mistanke om at barnehage tiden blir vanskeligere for pappa i starten enn det vil være for Poden. Men viktigste er at han har det bra

Følg Ryggenmotveggen på Facebook

 



 

Barnehage tid

I morgen har dagen kommet. Poden skal begynne i barnehagen igjen. 

Syntes nesten litt synd på han. Fra han var litt over ett år gikk han i en naturbarnehage. Han var vant med å være ute 8 timer om dagen. Så etter bruddet ble det stopp. Plutselig gå fra å være ute hele tiden med mange barn til bare å være alene med pappa eller med mamma og storebror. Det var en ganske brå og brutal overgang for en liten tass. Har prøvd å kompensere med å være ute så mye vi kan og orker. Helt til han ble syk nå i det siste. Var torrtur for både han og meg og måtte være inne hele dagen. 

Jeg tror han kommer til å ha veldig godt av å begynne i barnehagen igjen. Han elsket den forrige barnehagen. Han sprang inn lykkelig hver morgen og sprang så fort de små beina kunne bære han bort til vinduet for å vinke ha det. Ikke det var ikke rent sjelden at han ikke ville gå hjem heller. Det er jo det jeg håper skal gjenta seg når han nå begynner i ny barnehage. Og jeg for min del gleder meg som en unge til å se hvordan han reagerer under oppkjøringen i morgen.

Vet ikke om det er Pode eller Pappa som er mest spent. Men det skal bli godt  se at han leker med barn. Han har alltid vært meget kontaktsøkende og ivrig etter å være med andre. Så dette tror jeg blir bra

Lånt bilde fra Google



 

 

Følg Ryggen mot Veggen på Facebook

 

Når hverdagen fanger deg

Hei alle sammen. Bloggen har ikke blitt lagt ned. Men i det siste har hverdagen holdt meg i ett fast grep og ikke sluppet taket. Og bloggen har blitt holdt på avstand. Med uvanlige arbeidstider og Poden som har fått vannkopper og krever mer pleie enn vanlig så har jeg ikke hatt tid eller energi til å oppdatere.

Men vi er her i god behold og det vil bli blogget mer så fort hverdagen har kommet tilbake til ett mer normalt tempo. Ville bare gi dere en liten oppdatering.

Så fort hverdagen slipper taket og kommer tilbake til ett normalt tempo samt energien øker så vil det bli tilbake til bloggen som vanlig. Og håper dere har forståelse for denne ufrivillige pausen

 

Stranger Things

Jeg kom over denne nye Serien fra Netflix her om dagen. Da kan nok de fleste tenke seg til at siden jeg skriver om den her, så vil jeg anbefale den videre til dere alle. Og det har dere helt rett i. Den serien var helt sjefolainen. Det er en herlig blanding av elementer hentet fra det beste fra 80 tallet. Spielberg's E.T, John Carpenter, Stephen King med mer. 



Det er bare 8 episoder så det går unna i en grei fart, men ikke for fort til at de ødelegger noen spenning. Det er også første gang jeg kan huske at jeg har skvetti av en serie. ( Bare 1 gang, er da mann for svarte!) Dette er noe jeg kan anbefale for de fleste som liker litt overnaturlig mysterier med litt thriller elementer i seg. Alt i en herlig blanding med 80 talls High School. Jeg falt helt i det minste, så alt på 2 dager. Var klink umulig å legge den bort

Håper dere liker den dere også. Er verdt å prøve

 

Følg Ryggenmotveggen på Facebook

 

Pokemon! Another one bites the dust!

La meg først advare. Pokemon Go er ett farlig spill, det er som om noen har tatt heroin og puttet det inn i mobilen. Samtidig som det er gøy, alt for gøy. 

Jeg skulle jo bare laste det ned å prøve. Se hva all hypen var. Siden jeg blir jo ikke hekta. Trodde jeg. Her om dagen skulle jeg bare de hundre meterne til postkassen. Selvfølgelig tenkte jeg at det å fange noen pokemon på veien til postkassa måtte være innafor. Før jeg vet ordet av det har jeg gått 2 km og fortsatt ingen post. Det var noen pokeStops som jeg ville besøke og en Gym litt lengre borte. 

Ut på tur aldri sur

Allerede nå har en person i Norge mistet lappen fordi han kjørte bil mens han leitet etter pokemons. Og jeg har opplevd at bilen forran meg stoppet midt i veien og 2 voksne menn spretter ut for å fange en pokemon. Det rapporteres om zombie lignende oppførsel i parkene i USA der folk går med nesa godt gravd i telefonene mens man jakter. 

Men alt dette til side. Det er ett fantastisk morsomt spill. Og du får jo også trim. Så her er det bare å hive seg på folkens. Mobilens heroin, Pokemon Go, kom i dag ut i norske appstore og google play,  Nå må det nevnes at serverne knelet etter den massive etterspørselen. Så spillet er ikke lett og logge seg inn på akkurat i dag, men i de nærmeste dagene vil jeg anbefale de fleste om å prøve. 

Det er utrolig nok noen sosiale elementer ved dette også.Om man stopper med en gym eller ett pokeStop så kommer folk bort og man begynner å prate. Så her er det mange fordeler. Bli med da vel. Gotta catch em all!

Følg Ryggenmotveggen på Facebook



 

Hva er galt med oss?

Hei alle sammen. I dag tenkte jeg å prøve meg på å være litt samfunnskritisk, noe som egentlig ikke er min sterke side. Men av og til så hjelper det å lette litt på trykket. Jeg kan da ikke være den eneste her som går rundt å tenker på hvor rar verden er i ferd med å bli.



 

Amming: Her er det altså damer som blir kritisert og i noen ekstreme tilfeller bedt om å gå, fordi de gir ungen sin mat ute, enten på restaurant, cafe eller kanskje bare på en benk i en park. Hadde det vært i ett mer konservativt land så kunne jeg ha forstått dette. Men i Norge? i 2016? Det skal ikke gå ann! Vi skal da vitterlig bevege oss fremover som samfunn ikke bakover. Dette er noe norske mødre har gjort så lenge jeg kan huske, uten at noen har løftet ett øyebryn på dette før. Så da lurer jeg på, hvorfor nå? Hva har skjedd siden dette plutselig har blitt så feil? Er da noe av det mest naturlige i verden. Personlig så ser ikke jeg puppen engang om jeg ser en mor amme sitt barn, jeg ser barnet. men puppen blir aldri registret i hodet mitt. Og alvorlig talt, om noen blir så opprørt av en pupp så er det noe galt. Enten bytt plass eller snu ryggen til. Vips så er problemet løst. Vi kan ikke tillate oss at ting som har vært helt vanlig i så mange år plutselig blir skam. Trenger ungen mat så trenger ungen mat. Spiller ingen rolle hvor du er, slipp puppen fri og gi barnet mat. Og om noen skulle prøve å hindre eller stoppe dere så skal jeg stå opp for dere om jeg er i nærheten

 



Nussing: Nå er det blitt feil å nusse (kysse) sine barn også nå. Ramaskrik at et bilde av Victoria Beckham som gir Harper ett lite nuss i bassenget. Da kjenner jeg det begynner å koke litt i topplokket. Barn tenker ikke seksuelt. Hvorfor i alle dager skal så mange prøve å hevde noe annet? At noen har ett tankesett som får reeperbahn til å fremstå blank og nypolert er da ikke barna sin skyld. For all del jeg kan skjønner at for noen er det ikke naturlig. Men det må da jaggu være opp til hver enkel familie. Jeg for min del syntes det er kjempekoselig når min lille tass kommer springende inn om mårran å gir meg en kos og en kjapp nuss. Men det er hans måte å vise kjærlighet på det. Det er søt og det er nydelig. Men seksuelt? Overhodet ikke. Plutselig er vi redde for at det kryr av pedofile bak enhver busk. La nå folk få vise kjærlighet til sine barn på den måte som er naturlig for dem. 

 



Barn: Det er ikke lett å være liten i våre dager tror jeg. Du vet samfunnet har tatt ett skritt i feil retning når de begynner å forby barn å klarte i trær. Klatre i trær? Seriøst? Hvem av dere som leser dette har ikke klatret i trær hele sommeren igjennom når dere var små? Om det enten var for å rappe eplene til han gamlingen nedi gata eller opp i kastanje treet for å ha kastanje krig? eller rett og slett klatre konkurranser av ymse slag! men neida, våre barn skal ikke få lov lengre. Siden nå er det plutselig farlig, de kan jo skade seg eller brekke noe. Ok, jeg innser alvorlige og potensielt fatale hendelser kan skje. Men det kan det hjemme i din egen stue også. Klatre i trær er bare bra for barna, det styrker motorikken og lærer de balanse. Og for å være ærlig litt knall og fall har de egentlig bare godt av. Har vi virkelig kommet la langt bakover at barn ikke skal få lov til å være barn lengre? Naken på stranda? ERRU HELT GAL? Naken på stranda. Tenk om noen som trenger hjelp ser eller tar bilde! Eller tenk om de blir brent! På med 8 lag bleier og helst 4 UV dresser. Er ikke lenge før vi må pakke de inn i bobleplast og ha på hjelm når vi skal gå fra døra til bilen. 

Når det også da er barnehager som forbyr Se Min Kjole fordi den promoterer promiskuitet og gjør jenter shopping gale samt at de skal beskytte barna med å nekte mannlige ansatte skifte bleie ja da mener jeg at vi har gått for langt. For langt bakover. Få de gode gamle Norske verdiene tilbake. La barn være barm, slipp puppen fri og nuss i vei om du føler for. 

Det er så mye annet jeg kunne tatt opp her. Men er begrenset hvor mye jeg skal tvinge dere til å lese. Men håper dere skjønner poenget mitt. Vi skal ikke ha det sånn, ikke i Norge. Vi skal gå fremover og ikke la konservative og antikvariske menneske syn komme tilbake. 

 

Følg Ryggenmotveggen på Facebook

 

Innlegget som startet det hele

For nye lesere tenkte jeg at det kanskje var på tide å relansere innlegget som startet det hele

 

Lys I Mørket

"Det er dyrt å være fattig" Hvor ofte har man ikke hørt noen si det for så å le en liten skvett? Men det ingen forteller er hvor utmattende det er. Da tenker jeg særlig på den mentale biten. Vet ikke hvordan det er for andre. Men jeg kan ikke bare dra ned i butikken å kjøpe noe om jeg har lyst på det.

Først må jeg gå gjennom kjøleskapet. Så ta en titt på hva jeg har av tørr varer. Gjerne se hvor mye bensin jeg har på bilen og prøve å finne ut hvor mye jeg skal kjøre den nærmeste tiden. Så må jeg ha i bakhodet de faste regningene som skal ut, gjerne se i bunken om det er en eller annen jeg klarer å betale om jeg strammer inn litt. Når det er gjort så er det å gå gjennom mattilbud appen. Så kan man sette seg ned å skrive middagsliste for den kommende uken.

Og jeg vil at Poden skal spise sunt og variert den uka han er hos meg så da er det jo å finne ut om jeg kan stramme inn på noe når han er hos sin mor. I tilfelle han skulle trenge noe. Så har man litt extra i bakhånd bare sånn i tilfelle.

Da blir det litt sånn: Se her ja, Grandis 5 for 100. Da kan jeg spise det i en uke så kan han få en ny bukse eller genser når han kommer. Selvsagt på tilbud. Og spiser jeg first price fiskegrateng de siste 2 dagene har jeg råd til de svenske kjøttbollene han er så glad i.

Nesteukes middagsplan

Så for meg er ikke det å ha dårlig råd så fryktelig ille, man finner alltid ut av det. Det som plager meg er uvissheten. Hva om han blir syk, hva om han detter å slår seg og jeg må til legevakta. Hva om det skjer noe når jeg har brukt opp budsjettet. Og den frykten av at man aldri vet hva som dukker opp i postkassa. Det er utrolig slitsomt å gå å tenke på slikt hele tiden.

 

Og det aller værste er tomheten. Den tomheten når Poden har dratt til sin mor. Etter å hatt en full uke med morro, liv, latter, turer på lekeplass og masse kos så er det så fryktelig tungt den dagen han drar. Når du ser ned på den tomme senga , får nesten lyst å bare legge meg oppi der for å kjenne lukta hans.

 

Savnet når jeg bretter klærne hans. Eller du bare sitter i sofaen og vet ikke hva du skal gjøre. Ingen advarer deg om den tomheten du da føler. Det savnet. Men så tenker jeg at det er bra. Det er tross alt det savnet og den kjærligheten som motiverer meg. Er det som får meg gjennom avslag på avslag på jobber

Så på mange måter så er jeg heldig. Jeg vet ikke hvor langt nede jeg hadde havnet hadde jeg ikke fått han, hadde ikke han gitt meg motivasjonen til å bli ett bedre menneske, ett menneske han kan se opp til og være stolt av. Jeg vet det kommer til å ta tid og at det kommer til å være hardt som bare det. Men nå har jeg heldigvis perfekt motivasjon

 

Det kommer en jobb. Uansett hvor lang tid det måtte ta. Og da kan vi virkelig få fortgang på ting. Men frem til det så har jeg heldigvis en herlig liten gutt å glede meg til annenhver uke. 

"ittno er så gæli at det itte er godt for no"

 


Følg Ryggen mot Veggen på Facebook

Vil du på date?

Jepp i dag tenkte jeg å gjøre noe som uhørt i bloggverden. Nemlig å bruke blogg.no som datingside. Kall det gjerne ett sosiologisk eksperiment. Men for at det skal fungere så må folk dele. Og dele masse. Så om dere kjenner noen i stavanger området så er det bare å dele. Kanskje er det en jente eller 2 der ute som tør å takke ja

For de som ikke har fulgt meg gjennom bloggen så er jeg en mann på 36. Har en herlig liten gutt på 2 år. Er egentlig fra Tønsberg men bor nå på Sola. Jeg er lidenskaplig opptatt av Liverpool, tv'serier, filmer og bøker. En velfungerende nerd med andre ord. Er til dels noe vimsete og surrete, men liker å tro at jeg tar det igjen med godt humør og en god dose sjarm. Relativt oppegående og er i stand til å føre samtaler om det aller meste. Glimt i øyet og totalt usjenert og skamløs (noe dette innlegget burde vise) Og akkurat som en god vin blir jeg bare bedre med årene. Hehe. Er tilogmed pottetrent, selvvaskende og ikke fremmed på kjøkkenet. Samt meget flink til å brette klær

Gammelt bilde av en ung meg på Liverpool tur
Dårlig forsøk på å se kul ut :P

Så da er det bare å lene seg tilbake. Håper at folk deler i hytt og gevær og at det er ei jente eller 2 som tør å ta sjansen. Om noen skulle ønske seg en uforglemmelig aften så kan de gjerne skrive noe i kommentar feltet eller på snapchat: kenbp. NB: Om jenta er united supporter så må nesten hun dekke middagen, får da være måte på :P

 

Følg Ryggenmotveggen på Facebook

PS: Dette er enten det smarteste eller dummeste jeg noen gang har gjort. Men morro er det lell


 

 

 

Fitfager: My guilty pleasure

Nesten litt flaut å innrømme dette. Men jeg elsker faktisk å lese Fitfager. Det er noe forfriskende med å lese det absolutte bunnslam i bloggverden. Her har vi ei middels søt jente som kjører ett løp som får Paradise Hotell til å fremstå som barnetv. Det er noe hysterisk og tragikomisk over noen som har ett brennende ønske om å faktisk bli pult i øret. Bloggen er så dum og pubertal at det hele fremstår forfriskende. Nettopp fordi du vet at det meste må være for dumt til å være sant. Og det er nettopp det jeg liker med bloggen hennes. Hun er ikke redd for å synke ned til avgrunnen for å nå sine mål

Men for all del, jeg tror faktisk at Lotte er ei meget smart jente, og hun er god med PR. Og at hun har en glimrende forretningssans. Bare se hvordan alt er satt opp. Betalingsløsninger for ditt og datt. Og et mulig samarbeid med Hemmelig. Og hun treffer jo målgruppen sin med glans. Er nok av desperate unge gutter der ute som kjøper dette. Men bloggen derimot. Jeg har vondt for å tro annet at det er ett spill for galleriet.

Så om flere vil ha litt hjernedødt virkelighetsflukt er det bare å hive seg på. Dette er strålende teater folkens. Samt endel og le av. Her kan man se for langt man er villig til å strekke seg for "fame and glory". Men det er uansett fasinerende, denne rollen hun påtar seg som en nymfoman barbiedokke på speed. Er uansett veldig morsomt å bli med på denne fantasi ferden. Og det er min guilty pleasure. Jeg ler så jeg griner av noen av innleggene og rister oppgitt på hodet av noen andre. Men lese må jeg

Følg Ryggenmotveggen på Facebook.

 

 

Den jævla parkeringsvakta

Jepp, det er meg. Det trollet som sitter i buskene i 8 timer og venter på akkurat DEG! Med engang du har snudd ryggen til spretter jeg frem som troll i eske mens jeg leende legger bota på ruta di. For så å krype inn i nærmeste busk for å vente på å flå neste stakkar som er dum nok til å parkere innen min synsvinkel

Er ikke sånn det funker. Dårlig med sniking og lusking



 

Jeg elsker jobben min. Neida, jeg er ikke gal selv om du kanskje måtte tenke det. Jeg styrer dagen min helt selv, kan bytte og variere så mye jeg orker bare alle plassene blir sjekket. Har en bil jeg kan kjøre rundt i, synge for full hals om det er noe bra på radioen. Så får jeg litt "trim", er jo rundt å vandrer litt hver dag, noe som er ekstra deilig de sagene solen steker. Også møter jeg mange mennesker, de aller fleste er kjempehyggelige.

Det er så mange myter og svada som svever rundt om parkeringsvakter at jeg tenkte jeg kunne å fortelle litt. Det kan hende det kommer litt tørr kjedelig fakta, men det må dessverre med.

Provisjon: Sorry folkens. Må si at det gjør meg vondt å ødelegge folkefavoritten, Om vi skriver 100 eller 0 bøter har overhodet ingenting å si, da de aller fleste har fastlønn. Dette er en myte som henger igjen fra den tiden da det var mange cowboy'er i bransjen. Men alle de store selskapene er med i noe som heter Norpark. Og alle som er med der har ikke lov å ta provisjon. Det er kanskje noen få cowboy selskaper igjen som dundrer rundt med provisjon. Men ingen seriøse aktører har det

Skrive med en gang: Det er dessverre heller ikke mulig, med mindre du står på handicap plass. Dere er lovpålagt 3 minutter fra dere forlater bilen til vi kan evt skrive en bot. Terminalene våre har også innebygd sperre som gjør det umulig å skrive før 3 minutter etter bilen er registrert. 5 i det kommunale. 

Jeg er ikke parkert! Joda. Selv om du sitter i bilen så er du parkert. Det står tilogmed tydelig definert i Norges lover. ?Enhver hensetting av kjøretøy, selv om føreren ikke forlater det. Unntatt er kortest mulig stans for av- eller påstigning eller av- eller pålessing​" Må bare beklage. Om du skal vente på kona så må du fortsatt ha lapp i ruta

Unngå denne, Legg lappen godt synlig i frontruta



 

Mens vi snakker om lappen i ruta. Der har jeg en liten bønn å komme med. Vær så snill å legg den i frontruta. Ikke i side ruter eller bakruter eller på setet. Vi har dårlige dager vi også. Det kan hende vi ikke får oss med at den ligger der om den ligger på obskure steder. Selv om vi prøver å lete etter den når den ikke er i frontruta. Det kan skje. Frontruta er alltid der vi sjekker først.

Jeg kan også i teorien skrive en bot med en gang billetten din utløper. Men det gjør jeg aldri, prøver å vente i 5 min. Hvorfor bare 5 min? Fordi om jeg skulle vente mer på alle biler jeg treffer på i løpet av en dag som utløper så hadde jeg ikke gjort annet enn å vente. Og jeg har andre steder som må kontrolleres. Samtidig som, dette høres kanskje merkelig ut, man mister ufattelig med tid å leter etter billetter overalt i bilene. Det er rett og slett ikke tid til mer.

Og om du står oppå streken så byr vi ikke oss nevneverdig om det. Det er noe annet om du parkerer som en hottentott og tar 2-3 plasser midt i den tiden butikken har mest kunder og du hindrer andre i å parkere.

Jeg er ikke ute etter å ta noen. Jobben vår er å ivareta grunneiers interesse. I en perfekt verden så hadde alle parkert fint. Alle hadde lappene godt synlig og alle kom tilbake til tiden og jeg hadde sluppet å skrive ut en eneste gul lapp. Men slik er det dessverre ikke. Jeg har sett biler ta handicap plasser så de som faktisk har behov for det måtte parkere langt bak og slite med å komme seg ut, for så å prøve manøvrere seg forbi tettpakka biler. Og her skal jeg være ærlig. Jeg liker ikke å gi ut bøter, men det er ett nødvendig onde. Men i disse tilfellene der noen faktisk parkerer på handicap plass, ja da nyter jeg det. 

Mener at alle som har bil skulle prøvd å vært parkeringsvakt i en måned eller 2. Det er ganske masse rart, spennende og morsomt å se. Samt at det er en fantastisk jobb.

Del gjerne, da det hadde vært greit å fått avkreftet litt myter hos det Norske folk.

Følg Ryggenmotveggen på Facebook.

 

Q & A

I dag tenkte jeg at jeg skulle prøve noe nytt. Jeg er veldig takknemlig for alle mine lesere og at dere vil bli kjent med Poden og meg. Hadde egentlig aldri trodd at så mange skulle følge oss på ferden. Eneste problemet er jo at bildet blir noe nyansert. Dere ser det jeg legger ut og det er jo som regel nesten alltid vinklet for å fremheve Poden og meg fra vår beste side.

Så derfor tenkte jeg at kanskje noen ville bli enda bedre kjent med oss. SIden jeg overhodet ikke vet hva dere måtte lure på så tenkte jeg at en Q & A var på sin plass. Så her er det bare å legge hodene i bløt og komme med spørsmål. Så skal jeg besvare alt så godt det lar seg gjøre



 

Må si det er ganske spennende og litt skummelt. Men håper at det blir en suksess. 

Følg Ryggenmotveggen på Facebook

Tøff tass

Natt til fredag brå våknet jeg. Det var en lyd som ikke stemte. Søvnig som fytte fy, men sikker i min sak, her var det noe som ikke stemte. Der! Der var den lyden igjen. Det hørtes da virkelig ut som ei lita hund hadde kommet inn i leiligheten. Fortsatt i ørska trasket jeg ut av senga og lyttet intenst, Så der mellom rommene våre, gapende som en god gammal bygdetulling, slo det meg. Er jo ikke noe hund (Hvordan i alle dager skulle den ha kommet inn? Vi får skylde på at hodet ikke funker de første sekundene midt på natta). Poden har fått falsk krupp.

Litt god gammeldags kjøleskap terapi og noe kaldt i glasset så smattet han fornøyd oppi pappa sin seng. Kan jo ikke ligge alene når man er syk stakkar. (Hjelper jo ikke at jeg er blautere enn en fisk i vann heller da) 

Fredag ble dermed bare en kose oss inne dag. Så i dag tenkte jeg at et legebesøk kanskje hadde vært på sin plass. Sånn for sikkerhets skyld. Hjelper jo på at det var lør'dan. Med løfter om dinosaur hos legen og sjokkis fra Fatter'n la vi ut på tur. Etter en kort kjøretur med litt sang og tull hadde vi ankommet. 

Det er her den tøffe lille tassen kommer inn i bildet. Mens vi satt på venterommet tittet han opp på meg. Holdt ut en finger og spurte: Skal han stikke meg? Jeg svarte bekreftende at ja, legen må dessverre stikke deg. Må se hva som er galt vettu. Han satte i en tapper mine og nikket litt. 

Stikket i fingeren kom og han var stilt. Ikke en lyd. Bare kikket ned på fingeren. Det er blod pappa! Det var det hele. En liten kommentar. Hadde forventet litt mer. Kanskje litt trøst og kos



Han pleier ikke å bruke plaster så mye. Så dette var noe spennende greier. Alle som gikk forbi måtte jo se. Vel inne hos legen gikk det nok en gang over all forventning. Øre og munn ble sjekket uten en lyd, 

Så måtte fattern ty til skitne triks. Han skulle få kortison via pustemaste. For å dempe den virusinfeksjonen han hadde fått i halsen. Så da ble det: Nå skal du få gassmaske, akkurat som Brannmann Sam bruker når han redder folk. 

Litt skummelt og litt tårer i starten. Samt en Brannmann Sam bruker ikke sånn! Så gikk det overraskende greit. Så da ble det enda en dinosaur av legen fordi han var så tøff gutt og sjokkis på butikken. Litt belønning må tøffe tasser ha 

Han er tøffere enn han ser ut til. Og han har ikke fått det av sin far. Siden fattern er selve kroneksemplet på mannesyken. Jaggu godt å ha hvertfall en tøffing i hus

 

Følg Ryggenmotveggen på Facebook

 

Hjemme!

Da var ferien ubønnhørlig slutt for denne gang. Slutt på snop og is daglig og alt annet kos som ferien fører med seg. Og slutt på late dager med ferdig middag og annet snacks hver dag. Selv om vi har hatt det kjempekoselig så skal det bli godt å komme inn i rutinene igjen, det er noe med det vante og faste. Og ikke minst få privatlivet tilbake. 

Tenkte at siden bilder sier mer enn 1000 ord så skulle jeg bare legge ut bilder av ferien med små kommentarer.
 

Ny sykkel fått. Og hjelm. Dette må testes


 

Fantorangen må med. Helt ny venn


 

Seriøst fattern! Ska vi helt bort dit?


 

Viktig med kos på lekeplass. Er det ferie så er det ferie


 

Min gamle lekeplass! Fortsatt rørende å se dette bildet


 

Vi har da aldri latt en sklie være uskild


 

Happy in the morning! Godt jeg har en gutt som er alltid blid


 

Stoor Båt! Enda en høydare vi kunne krysse av lista


 

Hvem liker vel ikke baller! Og baller på båt er jo enda bedre


 

kan'ke jeg få lov å pælme inn denna bilen a fattern?


 

Sånn skal det gjøres Farfar! Gæmliser ass! :P


 

Jepp, det ser riktig ut! Skulle nesten tro man kunne bygge


 

I haz balooonz


 

Farfar måtte jo også få ballong å leke med


 

Bade med bestemor


 

Lærer at ballen spretter opp om den blir dyttet under vann


 

Strandtur med fattern! Jaggu godt vi fikk noe varmt vær


 

Sjekk hvor langt jeg kan kaste i vannet a!
Begynner å få dreisen på dette nå.
Farmor måtte jo få lov til å være med å leke hun også
Strandløvene slår til igjen
Endelig hjemme igjen. Her skal det sykles til lekeplassen!



Alt i alt har vi hatt en fantastisk tur. Barnebursdag har vi vært på. Møtt gamle kjente over alt og hatt mye morro. Og ikke minst masse masse is. Alt i alt en vellykket ferie

Følg Ryggenmotveggen på Facebook

Reisen til det "store" utland

Barn er noen underlige skruer. Man kan kjøpe gaver til dem og de ender opp med å leke med pappesken. Det største og gøyeste hver dag kan være noe så trivielt at oss voksne ikke tenker over det engang. Gang på gang må jeg ta meg til å tenke at de faktisk er de små tingene som betyr noe for dem. Er det de vil huske. Noe så enkelt som å smake på gresset når de mater deg med det. Eller at man tar seg tid til å se når de står trippende og ivrig etter å vise deg noe. Eller gå 20 runder rundt bilen for å vise all fuglebæsjen om og om igjen.Har alltid likt å tro at min store styrke som forelder ligger i nettopp de små tingene. Men av å til må det noe stort til for å få til noe smått.

I dag kom dagen Poden hadde gledet seg til lenge. Vi skulle kjøre ferje til Sverige. Kjøre stoooor båt! gjallet i bilen når vi ankommer ferjekaia i Sandefjord. Men selvfølgelig i små hoder er det jo rart og ikke minst kjedelig med alle denne ventinga slike turer medfører. Litt tegnesaker og tullelyder fra Farfar og Fattern løser heldigvis den aller værste kjedsomhten.

Da bilen blir kjørt inn i båten var det en tydelig skuffet pode som gikk ut på cardecket og så rundt seg. Er dette den store båten? Fattern har jugd for meg! Dette er ikke kult i det hele tatt! Jeg vil jo se båten gå på vannet! Dette er noen av tankene jeg innbiller meg raste gjennom hodet hans der han sto. Skuffelsen lysende i øynene hans. Derfor ble gleden hans enda større når det gikk opp for han at dette var ikke der vi skulle være.

Med deilig skuelyst tittet han ut over havet og bølgene med isen godt plassert i hånda. Hodet gikk nærmere og nærmere vinduet oppe på utedekket. Isen ble tidvis glemt i alt det fine å se. Andre båter på vannet,noen assosierte han med Brannmann Sam og andre var ett nytt eventyr å oppdage, øyer, holmer, fontener. Alt ble ivrig spurt om og med store ører hørte han etter når Fattern prøve så godt han kunne å forklare alt lettfattet

Akkurat kommet ut.

 

Men det var jo ikke det beste. Farfar hadde nemlig ett ess i ermet. Båten hadde da lekerom. Etter en god stund med lindrende skue av blått hav ble Poden spurt om han ville på lekerommet. Tja, egentlig ikke, ville se båten gå på vannet. Men kunne til nød ta en liten titt på dette rommet.

Klarer ikke velge!



Baller! All skepsis forsvant da det ble oppdaget av dette rommer var okkupert av noen av hans favoritt ting i verden. Baller og andre unger. Her skulle det hoppes. kastes, gjemmes og alt som barn gjør best. Fattern måtte selvsagt gjemme seg og finne en leende Pode av å til, men alt i alt var han i sitt ess. Lekerommet hadde nok ett lite triks han ikke var godt kjent med. Ballongdyr! 

Farfar må se hunden og blomsten!

 

Etter endt tur i taxfree endte han jaggu opp med noe annet han liker godt. Lego! Og siden vi var på båt, var det jo bare passende at det var lego båt på menyen

Farfar og Pode leker litt

 

For både Pode og oss gikk turen så alt for fort. Det som for Fattern alltid har pleid å være en kjedelig tur ble plutselig bare kos og morro. Det hjelper å prøve å se turen gjennom øynene til en liten oppdagelses lysten liten tass. 

Og snakker om øyne. Har aldri sett guttungen ha større øyne enn når vi vandret inn på godis butikken på Nordby. Hvis blikk kunne tale hadde dette sagt: Jeg har kommet til himmelen, og den er full av snop!

Følg Ryggenmotveggen på Facebook


 

 


 

Nostalgi

Det var som alltid en glad liten tass som våknet hos farfar og bestemor. Fikk tilogmed servert ett meget søtt lite gullkorn i dag. Fattern skulle være snill og diske opp frokost med sjokoladepålegg. Hvorpå Poden ser på brødskiva og uttaler: Æsj Pappa. Vil ikke ha skive med bæsj!

På vei til dagens første lekeplass

 

Fattern hadde jo observert en ny lekeplass i området. Og gudene skal vite at både han og jeg har godt av noe nytt. Så vi turet av sted. Inn i bilen med oss. Og siden det var en butikk like ved stoppet vi innom for litt snacks

Skolebolle må til

 

Men dette var en lekeplass for eldre unger så dette funket overraskende dårlig. Det var da fattern fikk en glimrende ide. Hva med å ta Poden på sin gamle lekeplas. Der hvor jeg lekte gjennom hele min oppvekst. Med en god dose spenning i kroppen satt vi kursen. Jeg kjente jeg var litt spent på om noe av det jeg lekte med var igjen.Hjertet sank litt i det jeg rundet svingen til lekeplassen. Alt så nytt ut.



Men der. Lysende mot meg var den. Samme huset som jeg lekte så mye med i min barndom. På toppen av det taket der satt vennene mine og jeg og lekte og løste det i våre små øyne var verdensproblemer. Og samme huskestativ og dumpe. Akkurat da kom nostalgien slående over meg. Det var med en liten tåre i øyekroken at jeg sprang etter Poden.



Litt mer rotten og falleferdig enn på min tid, men fortsatt dugende. 



Det å se han skli ned samme sklia som jeg brukte så mange ganger truet med å sende følelsene i høygir. Nok en liten tåre kom ubudt i øyekroken. Det var noe helt spesielt å se han der. Har egentlig aldri tenkt på det før. Denne lekeplassen har vært helt ute av mine tanker. Men nå kom alt sprengende på. Det å ligge der i gresset, se på helikopteret som fly over oss og ligge der og prate, tulle og kose oss er uten tvil noen av de beste timene i mitt liv.

Liten pust i tunnelen

 

Så da var vi der. 50 meter fra barndomshjemmet mitt. Lekende og kosende på ett sted som bare har gode minner for meg. Det var fantastisk å kunne gi den følelsen av kos videre. Og gjett om vi skal tilbake

Følg Ryggenmotveggen på Facebook

 





 

Ferien sålangt

Da var det vel på tide med ett lite innlegg. Be gentle

Etter å ha vært kvalmende varm på østlandet en god stund dro Poden og jeg oppover i god tro og håp om varme på noen bleke kropper. Men tror du jaggu ikke at værgudene ville det annerledes, vi må ha dratt med oss Stavanger været på turen. Godt mottatt som vi ble av regn og vind. Noe som har vedvart nesten hele ferien. Først i dag kom varmen tilbake og selv da var det faretruende skyer som svevde over hodene våre

Men for en liten tass har det stort sett vært å gå fra en glede til en annen.

Begynte med å få pakke så fort han kom inn døra til bestemor. Det var Bessie, branntoget i Brannmann Sam, ventende på han. Før han fikk 2 sykler og en hjelm. 3 hjuls sykkel og vanlig sykkel med støttehjul. Bassenget var fylt opp og alt vear bare velstand.

Dagen etter ble det tur til lekeland med Fattern og Bestemor. Så da spilte det overhodet ingen rolle for en liten tass om det regnet. Når han kunne leve "la vida loca" inne. 

"Onklene" på østlandet har også fått besøk. (de skal for øvrig besøkes mer) Samt en tur i badeland. 

happy kid in the Swimming Pool

Og fattern er jo ikke snauere enn at når vi først er så nærme sverige at vi flesker til med en tur en av de nærmeste dagene. Her skal det handles snop i store kvantum. Er det ferie så er det ferie. Mulig det ramler oppi noen kasser med brusbokser og annet gøy oppi handlekurven også.

Og for å toppe det hele er det 2 barnebursdager mens vi er her på ferie. Så alt i alt ett meget fullt program. Og ett stykk meget bortskjemt Pode. Noe som er han vell unt

Har dessverre ingen bilder ennå. Men det vil komme ett senere innlegg med masse herlige bilder og kommentarer fra ferien

Følg Ryggenmotveggen på Facebook



Endelig

Har mistet litt av blogg gløden i et siste. Er nok derfor der har blitt mindre og mindre innlegg. Men nå skal batteriene lades før jeg kommer tilbake for fullt. Nå er sommerens store høydepunkt snart i gang. EM

Jeg er, som de som kjenner meg vet, langt over gjennomsnittet glad i fotball. Når den engelske fotballen tar pause er det som en liten del av meg er satt på vent. Da er det jaggu godt man av og til har noen store mesterskap å se frem til. 

Så nå skal det spises popcorn og bacongull i store masser mens jeg glor på svette mannfolk som klasker til baller. Noe godt i glasset hører også med. 



Så er det snart ferie for Poden og meg. Den turen håper jeg dere vil følge med meg her inne.

Men akkurat nå trenger fattern litt blogg fri og litt fotball oppladning. Slik at jeg kan komme tilbake sterkere senere.

Dagens utrolige Produkt (Får deg pult!)

Parodi

 

Da gjør jeg ett nytt forsøk med å erobre blogg Norge. Sist gang bøy jeg på meg selv med styling tips i Dagens Outfit. Denne gangen er det dagens produkt. Ett produkt som er så fantastisk at det er ulovlig å reklamere for det.

Du vet i reklamens verdens finnes det en helt bråte med amazing produkter. Shampoo kan gi deg orgasme mens du vasker håret. Axe kan få damene til å kaste seg over deg. Red Bull skal vist nok få deg til å fly mens Cola Zero gjør deg til actionhelten som får dama. Etc etc

Dette produktet derimot gir deg muligheten til å få de vakreste jenter eller gutter med seg hjem. Selv om du ser ut som ett takras most inn i ett vaffeljern. Det garanterer at du kommer i godt humør og dansefoten sitter løst. Du kan tilogmed på pult om du benytter deg flittig av dette produktet. Alt blir bedre og penere etter litt konsum, det er dessverre bare en midlertidig effekt. Tross alt, alt er bedre enn ittno. Bra for håret er det også. Det er så unikt at det kommer med briller etter en stund. 

Øl briller vel å merke.

Plutselig går dama ved siden av deg fra å være ei skikkelig burugle til Jessica Alba. Og om du har likhets trekk med Mr.Bean kan det hende at du ser ut som Brad Pitt om du byr ei dame på nok øl. Noe angst kan forekomme etter endt konsum. Med fare for eventuelle Walks of Shame. 

Er du en løkrull på dansegulvet vil du også se ut som du kommer rett fra Skal vi danse om de rundt deg har drukket nok. Dessverre løser dagens produkt ingen verdens problemer. I alle fall ikke etter oppvåkning av endt fest. Men du kan jaggu ha det morro mens du benytter det. Som sagt det øker tilogmed reproduksjons sjansene betraktelig. 



Så lenge man husker at kjøring er strengt forbudt. Og teksting under tung bruk at produktet anbefales heller ikke, da dette kan medføre pinlige situasjoner i ettertid. Men alt i alt. Løp og kjøp en pils eller 12. Ta en fest, ha det gøy. Kan også nytes alene i solen med en god bok. Eller til en kamp.

Bruks mulighetene er uendelige.

Følg Ryggenmotveggen på Facebook

Helter og hoppeslott

Dagen ble mye bedre enn først planlagt. Hadde tenkt å følge opp gårsdagens beach party med enda ett, når sola først glimtet til. Men på vei ut døra fikk fattern nyss i at det var Tananger Dagen i dag. Det betyr boder med mat, leker for barn, vann, båter og alt annet som Poden liker.

Det første som møtte oss kunne ikke ha vært bedre.



BRANNBIL!!! Gleden lyste i øya på en liten turboladet blidfis. Brannmann Sam er jo tross alt den store helten. Det skal Brannmann Sam'es (skli ned stolpe) på alt som sklies kan. Lyktestolper, takrenner you name it. Så foran han var en ekte brannbil, med brannmenn! Det ble vist fram slanger, jaws of life (eller hva de nå heter på norsk) Han fikk se inni og snakke med brannmennene. Det er noe med den varme følelsen man får når man ser barnet så oppslukt av glede og oppriktig iver og spenning. Han ville se alt. 

 

Her snakker vi glad gutt. Stort hoppeslott med mange andre unger. Smilet og latteren satt løst. Alt skulle prøves og utforskes. Tilogmed Fatterns rop om is falt for døve ører. Hoppeslottet hadde jo alt Poden kunne ønske seg, hinderløype, skile og hoppbart underlag. Av å til kom han bort underveis Går bra pappa! Stå her! Morsomt! Før han spant og hoppet seg videre.

Morfar møtte vi på, det var som alltid stas. Også fikk han også til sin store glede se sin mor. Så da fikk Poden litt ekstra kos og suss, og det er jo aldri feil. En blid liten tass som blir enda blidere.


Hinderløypa var en stor hit. Denne ble grundig utforsket og utnyttet,


 

Dette bilde sier mer om gleden hans enn jeg noen gang kan beskrive

 

 

Baby hoppeslottet var ikke like spennende



Måtte jo ha litt pause i hoppinga. Aldri feil med litt pizza for en sliten tass, og siden det var lørdag ble det jaggu en Cola til også. 

Dagens høydepunkt var Ta Sjansen. SE! Pappa, han går på vannet! Lang rekke med europaller bunder sammen fra brygge til brygge, om å gjøre å springe fortest over. Fattern sneik seg selvfølgelig inn til orkesterplass. På brygga, 2 meter fra målområdet med fritt innsyn. Det skal jeg love det falt i smak. Den  ene etter den andre ble grundig kommentert. 

Det er slik gode sommerminner skapes. Håper på mange mange flere

 

Følg Ryggenmotveggen på Facebook
 

Strandløvene

Endelig kom god været snikende over Rogaland også. Etter noen dager med regn, torden og tullevær kom solen fram. Fattern som ikke helt hadde våknet ennå måtte snu i døra. Her måtte det skiftes klær. Shorts og t-skjorte ble hivd på. Prøvde oss på en lekeplass, men fant vel fort ut at det bare var ett sted som dugde i dette været. Stranda

 

Godt armert med 2 baller og annet strandleketøy gav vi oss i vei. Sunblock ble smørt på i tjukke lag. Så var det uti med oss. Poden fant ut at hans nye hobby var å hive en liten ball i vannet så prøve å fange den mellom bølgene. Stå her! var beskjeden man fikk, før han la i vei bortover grunna. Lite stykke unna skulle ballen kastes. Førstemann! Man skulle da tro at Fatterns større rekkevidde og bein skulle ha gjort utslaget de fleste gangene, Men Podis stakk av med serieren 8/10 ganger. Det er mulig at man kan ryke på en kampfiksing skandale, men den sjansen får man ta. 


Spille foppall med fiskene! Stakkars glassmaneten måtte jo også få lov til å være med. Man er da tross alt noen snille gutter, selv om dyreriket nok en gang skuffet stort med sin likegyldige holding  til å spille ball. Gadd ikke å kaste tilbake engang!


Heldigvis fikset bølgene biffen. Havet var i det minste villig til å spille ball. Hendte jo at det lurte en stakkars Pode trill rundt. Ble tilogmed noen tunneler. Dreven der havet altså. Fikk jaggu slengt inn noen skruballer også, der en ropende Pode hylte i glede mens han jaktet ballen.


Tar deg! Ikke prøv å stikk av! Poden var ganske tydelig på hvem sin ball det var. Av å til fikk havet virkelig høre det. Kom tebake med ballen min! Sleip motspiller vettu, Plutselig stakk ballen bakover igjen! Makan til tull. 

Mellom slaga så måtte det jo bygges litt. Kan ikke bare klaske og hive ball. 

Siden vi var de reneste strandløvene i dag så tenkte jo Fattern at vi skulle avslutte med stil. Stekt makrell. Fisket selv. Det vil si, Fattern fiska opp lommeboka og betalte for fisken. Alt var vel og bra. Poden hadde tatt noen biter og spiste gladelig. Men så vettu. Så måtte jo Fattern åpne gapet. Har det med det å tråkke i salaten med begge beina. Tenke før man snakker hadde vært fint. Var det god fisk?   Fisk?    Liker ikke fisk pappa! Så da var det bråstopp. Maten ble spyttet ut og ble plent nektet å spise. Ungen må jo spise så Fattern krøyp til korset etterhvert. Ble en Grandis på Poden isteden for når det hadde gått lenge nok og han fortsatt ikke ville spise. 

Ikke fullt gutta fra Kjuttavika ennå, men det jobbes med saken

 

Følg Ryggenmotveggen på Facebook
 

Kosedyr

Poden er en merkelig skrue. Masse merkelige og herlige innfall. La gå, han er bare 2. Han vil kose alt. Ender har jo blitt hyppig nevnt. Den drømmen jages enda daglig når han er hos fattern. Fortsatt uten hell vel og merke. Men søtest synte jeg han er når han skal kose hunder og katter. Han elsker de. Se Pappa, voff voff. Se pusekatt! Høres ganske ofte. Som regel etterfulgt av 2 bein som springer så fort de bare kan etter nevnte dyr. Det skal jo tross alt koses. 

Men uansett hvilket 4 beint dyr det er, så kan det ikke se på han. Han er klar som ett egg, går bort og koser. Helt til det snur hodet. Ser dyret på han stikker han bort som en rakett. Litt nervøs latter og så venter han til dyret ser bort igjen. Da er det stormende bort i full fres for å rekke å få inn noen strøk over pelsen.

Ikke se på meg!



Noen ganger tror jeg det er en liten lek han har. Snike seg bort som en ninja og kose, stikke når han blir ferska igjen. Siden han ler som bare det mens han løper fra dyra. Men så om de kommer for nære ser du panikken ber seg i øynene hans. Så er nok mest en god blanding av de to

Også har vi insekter da. Heldigvis skal han ikke kose disse. Men de skal gjerne studeres og snakkes litt med. Spennende å høre Poden spørre ett tusenbein hvor det skal og hvor det bor. Tilogmed spurt en bille om han ville være med i bilen. Men den frekke billa nektet å svare! Poden er som sagt ikke kjent for å gi seg med det første, prøvde detter å gi den en fotball. Jaggu ville han ikke klaske foppall heller! Fikk nøye seg med å bli vinket hadet til gitt.

Nå er de bare å prøve å lære han å holde seg unna veps og andre ting som gjør vondt. Men det går kanskje naturlig. Pappa skal være der å trøste om det skulle skje

Følg Ryggenmotveggen på Facebook

Fremsnakk

Har nylig kommet over en blogg jeg syntes er ganske spennende å følge. Akkurat passe snert og humor i innleggene sine. Og at det er en ny mannestemme og vordene far taler jo selvsagt for. 

Jeg presenterer

Glagubben

Tror han kan bli en ganske stor blogger om han fortsetter i dette sporet. Det skal bli spennende å følge han i det minste. Håper de fleste også vil i det minste ta en liten titt

 

31.05.2016

Det var en av oss som overhodet ikke hadde lyst til å stå opp i dag. For de fleste av dere kommer det vel ikke som en stor overraskelse over at det var Fattern som ville sove. Nettbrettet ble delt ut i rekordtid til morgen i dag. Øya til Fattern var fylt av sand og kroppen var som gele. Ikke pokker om denne gamle skrotten skulle stå opp. Etter å ha hørt på Brannman Sam i x antall minutter så begynte sakte kroppen å virke. En liten blidfis sprettende og hoppende på ryggen kan også ha vært en medvirkende faktor.

Slæpp av Gammer'n. Mædda'n kommer

 

Vi fresa bort til den Åpne barnehagen, hvor det plutselig var stor innrykk av fedre. Plutselig var vi 4. Så fattern fikk muligheten å skravle litt "mannskit" mens Poden satte på turbo'n. Fikk beskjed om å sitte i sofa' med beskjed om Bli her! Plutselig ble det disket opp middag og drikke til en trøtt fatter. Før vi måtte springe rundt å sparke fotball med alle som var der. Biler ble rushet ned rushebanen, bøker ble lest og alt i alt var stemningen ganske så topp. Men selvfølgelig husket Poden løfte Fattern gav han om stranda i går. Så når kl bikket 12 var det en som var mer en klar.



Godt kleiset inn med solfaktor 50 på både far og sønn begynte strandlivet. Selv om Poden fikk seg ett lite sjokk npr han tråkket de små tærne i vannet, som i dag var bikkjekaldt. Ble med det første hylet. Tøff som han er, lot han ikke det stoppe seg. Utti og inn igjen. Heldigvis kom det etterhvert endel vind der som gjorde det kaldere enn planlagt. Dermed endte turen dessverre mye før. Men vi kommer sterkere tilbake vi.

Etter litt middag og sløving hjemme bar turen ut igjen.

Mere fart!
Do the walk of life

 

Ny spist og ny badet tok vi lekeplassen med storm. Heldigvis var det endel unger der i dag så kan fikk virkelig vært i sitt ess. Dette er en tass som ikke er redd for å by på seg selv. Noen leker der borte, uten meg! Må ordnes opp i. Så Poden stormet bort til alle grupperinger han så. Her skulle det lekes og selvfølgelig var de så heldig at han ville la de leke med seg. 

Han er ganske vanskelig å motstå når han setter inn sjarm offensiven. Så da løp Poden jojo hit og dit. Alle skulle få gleden av han nærvær. Og alle apparater skulle ubønnhørlig testes. Var en sliten Pode som helst ikke ville dra derfra. Men gjett om han sovnet fort. Bare å håpe at han har det like gøy på lekeplassen i drømmene.

Følg Ryggenmotveggen på Facebook


 

Rolig dag

Man skulle tro at med turboen på full spiker en hel dag ville ha gjort sitt for å slite ut en liten tass. Men han må ha en usedvanlig god ladestasjon. Var ikke mange timene han trengte før turboen skrudde seg på igjen. Dagen begynte som den alltid gjør. Litt frokost, litt kos og litt Brannmann Sam. 

Etter ei lita stund så tenkte Fattern, vi krutter bort til den åpne barnehagen. Bedre at Poden løper fra seg litt der i regnet enn å være hjemme å spinne på parketten. Vi hoppet i bilen, med litt allsang og begloing av dyr så var vi plutselig fremme. Men tror du ikke at den var stengt i dag. 

Slukøret sto vi der da. Men vi er ikke kjent for å la små tilbakeslag stoppe oss. På vei tilbake til bilen så måtte jo sjefen spørres hva han ønsket å gjøre. Reise på ferie! Måtte dessverre fortelle at det var noen uker til ennå. Besøke farfar! Sorry kompis. Vi kan ikke kjøre i 8 timer for det. Onkel! Besøke Onkel! Heldigvis for oss var Onkel hjemme og ville gjerne ha besøk.

Strålende fornøyd hos Onkel

 

Der ble det litt kiling, tulling og fjasing. Fattern og Onkel fikk preika skit om fotball, spilling og andre "manneting". Og til Podens store glede hadde han 2 som mer enn gjerne ville ut i hagen å spille foppall med han. Jaggu hadde Onkel is også. Foppall og is. Snakk om å være i himmelen. Etter å ha "kilt og skremt" Onkel i noen timer var det på tide å ta turen videre.

Vi dristet oss til en liten snartur på lekeplassen før vi vendte nesa hjem når regnet virkelig begynte å øke. En skikkelig kosestund hjemme var heller ikke å forakte. Kanelboller fra IKEA og O'boy til kveldsmat må være lov av å til.

Noen ganger er ganske godt å ikke stresse med å farte ut heller. Bare la hjemme være best.

Følg Ryggenmotveggen på Facebook

 

Les mer i arkivet » September 2016 » August 2016 » Juli 2016
hits